Råforing

Bakgrunnen
Blant vanlige kjæledyr i Norge i dag finner vi hund, katt og ilder. De hører til i henholdsvis hundefamilien (Canidae), kattefamilien (Felidae) og mårdyrfamilien (Mustelidae). Disse har det til felles at de er pattedyr i orden Carnivora, dyrene i denne ordenen kalles ofte rovpattedyr. Det viktige her er at rovpattedyrene, med et par unntak, er carnivore – det vil si at de er kjøttetere. De har tenner laget for å rive av biter med kjøtt, ikke jeksler til å tygge plantemateriale. I de senere årene har man i stor grad gått over til kommersielle, varmebehandlede og ofte tørkede dietter til kjæledyrene våre, der kornprodukter og andre vegetabilier er viktige ingredienser. Dette er en brå kontrast til den rå, kjøttbaserte maten deres nære forfedre levde på. Vi som står bak denne siden tror at en mer naturlig diett er bedre for dyrene både fysisk og mentalt, dessuten blir det ofte rimeligere enn kommersiell dyremat. Her skal du finne den nødvendige kunnskapen hvis du ønsker å gå over til råforing selv, eller om du bare lurer på hva det innebærer. Her vil vi se på fellestrekkene for foring av rovpattedyrene du har hjemme. I tillegg er det separate sider med informasjon om spesielle ting for de enkelte artene på deres egen side, da man som katteeier kan møte noen andre utfordringer enn som hundeeier osv.

Prinsippet for prey model.
Den typen råforing vi anbefaler kalles prey model (vi prøver å komme opp med et godt norsk navn og tar gjerne innspill!). Dette er engelsk for byttedyrmodellen og navnet har foringsstrategien fått fordi man tar utgangspunkt i dyrenes naturlige byttedyr. Når man studerer det typiske byttedyret til de små rovpattedyrene våre kjæledyr stammer fra så har man funnet at de består av ca 80 % muskelkjøtt, 10 % organer og 10 % spiselig bein. Det er mulig å servere hele byttedyr, da snakker man om whole prey (helt byttedyr) eller man kan sette sammen en diett som består av 80 % kjøtt,10 % organer og 10 % spiselig bein (ofte forkortet 80-10-10). Når man selv komponerer et fiktivt byttedyr kaller man det ofte frankenprey (inspirert av Frankenstein som ble sydd sammen av ulike menneskedeler). Frankenprey er den vanligste formen for prey model, i stor grad fordi det gjør det mulig å handle inn dyrematen på matbutikken når man handler til seg selv. Hel kylling, kalkun, rype, and og enkelte andre hønsefugler kan du ofte få i matbutikken og det kan være kjekt å bruke disse i blant for å slippe å regne så mye. Da trenger du bare regne ut hvor mye organer du skal ha og tilsette litt ekstra rent kjøtt (en hel fugl uten innmatspose har noe mindre kjøtt enn 80 %, for hjerte, muskelmage mm er fjernet). For å balansere dietten er man nødt til å ha litt kunnskap om prosentregning og en kjøkkenvekt. Det er også mulig å få hjelp av Google til prosentregningen. Søker du for eksempel 5 % av 10 kg får du faktisk opp svaret (500g). I tillegg må du vite hva som faller innunder de ulike kategoriene i vår 80-10-10 fordeling. Det kommer vi til nå!

Muskelkjøtt
Muskelkjøtt utgjør hoveddelen i dietten til rovdyrene våre, akkurat som det utgjør hoveddelen av alle dyr. Enkelt fortalt er muskelkjøtt alt som ikke er organ eller bein. Bindevev, blodårer, fett og hud regnes med i muskelkjøttet. Vom fra drøvtyggere (som kua), muskelmagen til hønsefuglene og hjerte hører med til muskelkjøtt selv om vi gjerne tenker på dette som innmat. Rå egg kan inngå i dietten og regnes i kvoten for muskelkjøtt. Rå egg kan være løsgjørende på magen så det lønner seg å ikke gi for mye av gangen, hvertfall frem til du ser hvordan ditt dyr tåler det. Du kan lese mer om rå egg og biotinmangel i myteseksjonen. Fisk kan inngå i dietten, men bør ikke være den viktigste proteinkilden da det ikke er en naturlig proteinkilde for våre landlevende kjæledyr. Fet fisk er en god kilde til omega 3.

Organer
Det som kategoriseres som organer er de bløte innvollene som lever, nyrer, milt og thymus. For de fleste av oss er det lever og nyrer som er lettest tilgjengelig. Lever er løsgjørende på magen og de bør normalt ikke ha mer enn 5 % lever i dietten (altså halvparten av organmengden lever). Tåler ditt kjæledyr opp mot 10 % lever så kan du gi dette, men du bør prøve å finne variasjon. Nyrene på hønsefuglene kommer normalt ikke løs når de fjerner innmaten og vil finnes festet i ryggen av fuglen når du kjøper hel fugl. Bruker du derfor f.eks hele kyllinger får du dermed inn litt nyrer i dietten uten å måtte finne nyre hos slakter/ferskvaredisk. Lever er en naturlig del av dietten til et rovdyr, alle dyr har lever, men leverens rolle er blant annet å ta opp giftstoffer i kroppen. Det lønner seg å variere hvilken type lever du gir over tid. Kyllinglever, storfelever og svinelever er normalt lett å få tak i i frysedisken i matvarebutikken. Slaktere og ferskvaredisker kan ha lammelever og kalvelever også. Variasjon er alltid bedre enn ensformighet.

Bein
Når vi snakker om spiselige bein så mener vi de beina ditt dyr klarer å spise – dette er avhengig av størrelsen på dyret. Det ideelle her er kjøttstykker med bein i, ikke “nakne” bein. Serverer man en hel kylling eller deler av en kylling, for eksempel, er beina en naturlig del av måltidet. Mange har hørt skremselspropaganda om at bein er farlige, men rå bein er ikke farlige. Man bør dog være forsiktige med såkalte vektbærende bein fra store dyr. Altså de beina dyret har stått på og som har måttet tåle stort trykk. Svin, kylling, lam m.fl. slaktes unge og dette blir ikke et problem, men bein fra storfe eller godt voksen elg bør man være forsiktig med. Man kan gjerne la dem få store kjøttstykker med disse beina i, men når kjøttet er gnagd vekk bør man ta bort beinet. Dette anbefales fordi så harde bein kan slite på tennene eller til og med gi hakk i tennene om du har et dyr som tygger med stor kraft. Det er altså de 4 beina dyret står på det er snakk om her, oksehale kan du derimot gi med god samvittighet.

Tilskudd
Gir du en balansert 80-10-10 diett (eller hele dyr) er det ikke behov for å gi noen form for multivitamintilskudd. Det kan derimot være fint å gi et omega 3-tilskudd, såfremt du ikke gir kun  kjøtt fra vilt/gressforede dyr. Dette fordi produksjonsdyr som spiser kraftfor får et lite ideelt forhold mellom omega 3- og omega 6-fettsyrer og ved å gi omega 3-tilskudd kan du veie opp for dette.

Variasjon
Her har vi kommet med retningslinjene for et godt kosthold for et kosete rovdyr. I forbindelse med lever snakket vi litt om viktigheten av variasjon og det gjelder resten av maten også. Akkurat som for oss tobeinte så er variasjon i kostholdet positivt – det gir variert smaksopplevelse, ulike utfordringer når maten skal spises, litt ulike nivåer av næringsstoffer… Ved å variere sikrer du et godt og balansert kosthold. Det blir for de fleste av oss slik man finner noen proteinkilder dyra får ofte – kylling og svin er rimelig kjøtt det er lett å få tak i. Storfe er dyrere, men alltid tilgjengelig. Vet juletider er det rimelig kalkun – jegere kan kanskje skaffe rimelig vilt… Og av og til kan man kanskje skeie ut og gi noe man ikke bruker så ofte. Om mesteparten av maten er billig kan man av og til fleske til og gi noe med en litt høyere kilopris for å øke variasjonen. Tenk også på at ulike deler på dyret har ulik sammensetning og at alderen på dyret kjøttet kommer fra påvirker næringssammensetningen.

Kombinert foring, tannrens og hjernetrim
En av fordelene med råforing er at du kan gi store, komplekse måltider som dyra må jobbe for å få i seg. Gir du mer mat enn de klarer å spise på et måltid er det bare å putte maten tilbake i kjøleskapet (eller fryseren) til neste foring. De fleste lærer å moderere matinntaket sitt, men om du har et ordentlig matvrak kan du være nødt til å ta vekk maten når kjæledyret ditt ikke bør spise mer. Fordelen med store ting er også at det forhindrer forsøk på å sluke maten hel. I begynnelsen er det ekstra viktig å bruke så store stykker at kjæledyret ditt lærer å tygge maten ordentlig. En urutinert hund/katt kan lett prøve å svelge en stor bit og dermed kanskje sette den i halsen.
I tillegg er jobben med å rive og slite i kjøttet for å få det løs fra bena super tannrens. Mange tenker at bein er det som renser tenner, men det er faktisk først og fremst når tennene gjentatte ganger skjærer gjennom kjøtt at dette skjer. Lite karbohydratrester (mat til bakteriene) er også fordelaktig for tannhelsen.
Noen hunder har også en tendens til å sette tørrforkuler i halsen fordi de nærmest inhalerer dem heller enn å svelge. Bajas, mopsen på bildet under her, måtte mang en gang få menneskefingre ned i halsen når han hadde satt fast tørrforkuler, men det problemet forsvant da han gikk over på rå mat fra rundt ett års alder. I en alder av 10 år har han dessuten frisk pust og hvite tenner, men det er så mye lepper der at det er ikke så lett å få dem på bilder.
Det er også lurt med store stykker versus små stykker kjøtt slik at hunden (og eventuelt andre glupske dyr) ikke prøver å svelge noe uten å tygge. Ting større enn tørrforkuler kan jo fremdeles svelges helt eller nesten helt. Noen synes det er trygt med kvernet, rå mat (enten kjøpt kvernet eller kvernet selv), men kvernet kjøtt får mye større overflate og dermed økt sjanse for uønsket bakterieaktivitet (om det står fremme en stund).For katter, som er avhengig av taurin, øker det nedbrytningen av taurin pga kverningen slik at man risikerer taurinmangel. (Taurin brytes ned på overflaten i kontakt med oksygen.)

Mops spiser kalkun - null problem! Det tar ham bare noen dager å spise opp.


Leave a Reply